Publikasjon

AuAg Critical Insights | Del 3: Geoeconomic rivalisering på det sjeldne jordmarkedet

Dette er den tredje delen i en serie artikler som utforsker hvordan geøkonomisk rivalisering former fremtidens råvaremarkeder. Følg disse lenkene for å lese Del 1 og Del 2.

Det siste året har vist hvordan geopolitiske spenninger raskt kan påvirke den globale økonomien. Hendelser som en gang ble sett på som isolerte, fremstår nå som tegn på en dypere endring: erosjonen av den regelbaserte internasjonale ordenen og fremveksten av nye risikoer på horisonten.

Mot slutten av det 20. århundre ble global handel definert av en sterk tillit til den selvregulerende kraften i det frie markedet. Eksportkontroller ble primært sett på som tekniske sikkerhetstiltak heller enn instrumenter for geopolitisk makt.

Tre tiår senere har den logikken brutt sammen. Svækkelsen av Verdens handelsorganisasjon (WTO), økningen av handelsrestriksjoner og gjenoppblomstringen av statlige subsidier illustrerer hvordan nasjonal sikkerhet nå veier tyngre enn globale normer. Handel og økonomisk politikk har blitt sentrale verktøy for statlig makt.

Få råvarer illustrerer denne endringen tydeligere enn sjeldne jordelementer (REEs). Essensielle for elektriske kjøretøy, vindturbiner, batterier og forsvarsindustrien, har disse metallene på kort tid gått fra å være tekniske innganger til å bli strategiske eiendeler i stor maktkonkurranse. De viser at makt i dag ikke bare måles ved militær styrke, men også ved kontroll over de globale verdikjedene der disse materialene utvinnes og raffineres.

Som Edward Luttwak skrev så tidlig som i 1990, går vi inn i en æra definert av “konfliktens logikk i handelens grammatikk”. Kampen om sjeldne jordarter er en av dens tydeligste uttrykk.

Hvordan Kina tok kontrollen over verdens sjeldne jordartsmetaller

Allerede i 1987 konstaterte Kinas daværende øverste leder Deng Xiaoping: "While the Middle East has oil, China has rare earths". Uttalelsen oppsummerte en strategi som da allerede hadde vært under utvikling i mer enn et tiår. På 1980- og 1990-tallet kombinerte Kina rike forekomster, lave produksjonskostnader og svake miljøkrav for gradvis å presse ut andre produsenter og samle kontrollen over verdensmarkedet for sjeldne jordartsmetaller.

I løpet av 2000-tallet eksploderte eksporten. Sjeldne jordartsmetaller strømmet ut på verdensmarkedet til priser som lenge lå under produksjonskostnaden i Vesten. Mange gruver i USA, Australia og Europa ble lagt ned, og Kina etablerte et tilnærmet totalt produksjonsmonopol.

Maktbalansen ble tydelig i 2010, da en kinesisk fisker ble arrestert nær de omstridte Senkakuøyene (Diaoyutai). I etterkant av hendelsen stanset Kina all eksport av sjeldne jordartsmetaller til Japan – et avbrudd som viste hvor raskt en politisk konflikt kunne ramme de globale forsyningskjedene.

Kinas råvarekontroll vokser frem

Siden midten av 2010-tallet har Kinas dominans gradvis blitt omgjort til et system for statlig kontroll. Mellom 2015 og 2018 ble bransjen konsolidert i seks statseide konsern, med begrunnelsen om å bekjempe ulovlig gruvedrift og styrke miljøkrav. Samtidig la dette grunnlaget for sentral styring.

Under handelskonflikten med USA fra 2018 til 2020 økte tempoet. Amerikanske tollsatser, sanksjoner mot Huawei og de første eksportkontrollene på halvlederteknologi førte til at Kina begynte å betrakte sjeldne jordartsmetaller som en strategisk ressurs.

I 2021 slo den kinesiske staten sammen flere store aktører og opprettet China Rare Earth Group, som samlet store deler av produksjonen av middels tunge og tunge jordartsmetaller i ett statlig kontrollert selskap. Nye regler for miljøtillatelser, eksportlisenser og datarapportering fulgte i 2022 og 2023, og i takt med den økende rivaliseringen med USA fikk den offisielle retorikken et stadig tydeligere sikkerhetspolitisk preg.

Diagrammet nedenfor viser hvert lands andel av den globale utvinningen av sjeldne jordartsmetaller, sammen med en prognose basert på eksisterende og bekreftede fremtidige prosjekter. Kilde: IEA.

Fra industripolitikk til geøkonomi (2024–2025)

I 2024 gikk Kina inn i en ny fase, der industripolitikken rundt sjeldne jordartsmetaller fikk et klart geoøkonomisk fokus. Med Regulations on the Management of Rare Earths (Order No. 785) innførte myndighetene for første gang et samlet, sikkerhetsklassifisert regelverk som plasserte hele sektoren, fra gruvedrift til eksport, under statlig kontroll. Regelverket gjorde sjeldne jordartsmetaller til statlig eiendom, innførte produksjonskvoter og krav om sporbarhet, og etablerte et nasjonalt reservesystem for å styrke Kinas motstandskraft.

I 2025 ble kontrollen ytterligere strammet inn. Den 4. april trådte Announcement No. 18 i kraft, som innførte lisensplikt for eksport av sju mellomtunge og tunge jordartsmetaller. Eksportører må nå søke lisens fra handelsdepartementet (MOFCOM), oppgi mottaker og sluttbruk, og tollmyndighetene fikk rett til å holde tilbake varer mens søknaden behandles. Offisielt ble tiltaket begrunnet med miljøhensyn, men tidspunktet falt sammen med vestlige teknologirestriksjoner mot Kina, og tolkes bredt som et svar på disse.

Sommeren 2025 fastsatte Beijing nye produksjonskvoter uten å oppgi volumene offentlig. Samtidig ble import av råmalm til kinesiske raffinerier underlagt de samme lisens- og kvotereglene. Siden en betydelig del av vestlig malm – særlig fra USA og Australia – fortsatt sendes til Kina for raffinering, innebærer dette i praksis at landene ikke lenger fritt kan bruke sitt eget materiale i forsvars- og høyteknologisk produksjon.

Den 9. oktober tok Kina neste steg. Gjennom Ministry of Commerce Notice No. 61 ble eksportkontrollene utvidet til ytterligere fem jordartsmetaller og avanserte materialer innen magnet- og halvlederteknologi. Selskaper som bruker kinesiske råvarer eller teknologi må nå dokumentere etterlevelse for å beholde tilgangen – et system som i praksis gir Kina kontroll også utenfor egne grenser.

Kombinasjonen av disse tre beslutningene har skapt et sammenhengende system som gir Kina innflytelse over hele verdikjeden for sjeldne jordartsmetaller. Ettersom Vesten fortsatt mangler kapasitet for separasjon, metallproduksjon og magnetfremstilling, kan Beijing i praksis styre tilgangen selv til materialer som brytes utenfor Kina, men bearbeides innenfor. I løpet av litt over ett år har Kinas politikk utviklet seg fra nasjonal regulering til et globalt geoøkonomisk verktøy – der myndighetene gjennom administrative beslutninger kan påvirke pris, flyt og tilgjengelighet på metaller som er avgjørende for vestlig industri og forsvar.

Diagrammet nedenfor viser hvert lands andel av den globale raffineringen av sjeldne jordartsmetaller (prosessering og separasjon), sammen med en prognose basert på eksisterende og bekreftede fremtidige prosjekter. Kilde: IEA.

Vestens industripolitiske oppvåkning

USA og EU forsøker nå å redusere sin avhengighet gjennom initiativer som Inflation Reduction Act (IRA) og Critical Raw Materials Act (CRMA). Men disse tiltakene kom sent – etter at Kina i flere tiår hadde bygget opp kontroll over hele verdikjeden for sjeldne jordartsmetaller. Forspranget er nå så stort at Vesten står overfor en utfordring av industrihistorisk størrelse.

Kinas dominans bygger ikke lenger bare på tilgang til forekomster, men på en institusjonalisert industristruktur med sterk statlig koordinering, teknologisk forsprang og vertikal integrasjon mellom gruvedrift, foredling og produksjon. For Vesten betyr det at veien mot selvforsyning krever politisk vilje, subsidier og langsiktighet.

Samtidig har ubalansen utløst en ny bølge av industripolitisk mobilisering i Vesten. EU, USA og Australia investerer nå i nye gruver, separasjonsanlegg og foredlingskapasitet for å gjenvinne kontrollen over strategisk viktige ledd i verdikjeden. For investorer skaper dette økende interesse for selskaper som styrker disse koblingene i den vestlige verdikjeden, et område der politikk, teknologi og marked nå møtes.

Hva betyr dette for investorer?

Kinas grep om hele verdikjeden for sjeldne jordartsmetaller viser at industriell makt handler like mye om hvem som kontrollerer foredlingen og distribusjonen som om hva som finnes i bakken.

Globale markeder som lenge har vært drevet av økonomiske faktorer påvirkes nå i økende grad av politikk – gjennom reguleringer, eksportlisenser og statlige beslutninger som raskt kan endre både tilbud og etterspørsel. I et slikt miljø står aktører som forstår geoøkonomisk risiko sterkt: de som ser hvordan politiske beslutninger, handelspolitiske spenninger og statlig inngripen former industriens fremtidige rammevilkår.

AuAg Essential Metals investerer i selskaper som driver med utvinning av industri- og teknologimetaller (for eksempel sjeldne jordartsmetaller, uran, kobber og litium). Dette gir fondet eksponering mot den strukturelle omstillingen som nå pågår. Når Vesten forsøker å redusere avhengigheten av Kina og bygge opp egne verdikjeder for strategiske metaller, posisjonerer fondet seg der de nye strømningene, teknologiene og investeringene samles.

Den pågående omstillingen markerer starten på en ny industriell æra, der metall- og produksjonssektoren blir en nøkkel for økonomisk vekst og teknologisk innovasjon. For investorer åpner dette døren til å ta del i gjenoppbyggingen av Vestens industrielle grunnmur.

Av AuAg Fonder

Referanser

European Commission. (2023). Proposal for a regulation of the European Parliament and of the Council establishing a framework for ensuring a secure and sustainable supply of critical raw materials [COM(2023) 160 final]. Retrieved from: European Commission

European Commission. (n.d.). Critical raw materials act. Retrieved June 2025, from: Single Market Economy

European Council. (2024). *The European Union’s Strategic Agenda 2024–2029: *Consilium

Hool, A., Helbig, C., & Wierink, G. (2024). Challenges and opportunities of the European Critical Raw Materials Act. Mineral Economics, 37(3), 661–668. DOI

Reuters. (2025, June 4). Some European auto supplier plants shut down after China’s rare earth curbs.

Reuters. (2025, July 2). EU presses China on rare earths and Ukraine war ahead of summit. Reuters.

Transport & Environment. (2023). EU strategic partnerships: How to shape secure, diverse and sustainable trade in critical minerals. [Briefing].

International Energy Agency (IEA). (2025). Critical Minerals Data Explorer. International Energy Agency (IEA)

Hva er sjeldne jordelementer?

Sjeldne jordelementer består av 17 metalliske elementer i det periodiske systemet: scandium, yttrium og de 15 lantanidene. De er ofte delt inn i to grupper basert på deres kjemiske egenskaper og naturlige forekomst:

Lette sjeldne jordelementer (LREEs) – som for eksempel lantan, cerium, praseodymium, neodymium og samarium. Disse er mer vanlige i jordskorpen og brukes i magneter, katalysatorer og glasspolering.
Tunge sjeldne jordelementer (HREEs) – som for eksempel gadolinium, terbium, dysprosium, holmium, erbium, ytterbium og lutetium. Disse er langt sjeldnere og vanskeligere å utvinne, men er avgjørende for avanserte anvendelser innen forsvar, elektriske kjøretøy og vindkraft, der høy varmemotstand og magnetisk stabilitet er essensielt.

Til tross for navnet sitt, er ikke sjeldne jordelementer i seg selv sjeldne, de er spredt over hele jordskorpen og, i noen tilfeller, mer vanlige enn gull. Det som gjør dem “sjeldne” er at de sjelden forekommer i konsentrerte forekomster, noe som gjør gruvedrift og raffinering dyr, teknisk kompleks og miljømessig krevende.