AuAg Critical Insights | Del 1: Råvareinvesteringer i en geoøkonomisk verdensorden

Geoøkonomi og råvaremarkedets nye spilleregler

Den globale økonomiske ordenen gjennomgår en betydelig endring, der den tidligere liberale handelen utfordres av en stadig mer strategisk og nasjonalt styrt økonomi. Handelsrestriksjoner, proteksjonisme og statlig kontroll påvirker nå globale verdikjeder på en måte som direkte endrer forutsetningene for investeringer. Dette er spesielt tydelig innen råvaresektoren, der metaller og mineraler ikke lenger bare er handelsvarer, men strategiske ressurser knyttet til nasjonal sikkerhet og industriell styrke.

For investorer innebærer dette en ny virkelighet der geoøkonomiske risikoer – sikkerhetspolitisering, økonomisk krigføring og fragmentering – påvirker både tilbud og prising av kritiske mineraler. Å forstå hvordan disse risikoene formes av staters strategier og geopolitikk blir avgjørende for å fatte velinformerte investeringsbeslutninger.

Den geoøkonomiske ordenen

De siste tiårene har globaliseringen vært preget av en liberal økonomisk orden der markedskrefter og selskaper har hatt en sentral rolle i utformingen av internasjonale handelsnettverk. Globale regelverk og institusjoner skapte stabile vilkår for handel og investeringer, noe som igjen muliggjorde gjensidige avhengigheter mellom nasjoner og la grunnlaget for global integrasjon og vekst.

De siste årenes utvikling markerer imidlertid et tydelig skifte fra en liberal til en mer geoøkonomisk preget verdensorden, der statlige inngrep i økonomien blir stadig vanligere. Etter hvert som stormaktskonkurransen tiltar, betraktes globale handelsnettverk i økende grad som nasjonale sårbarheter heller enn som drivkrefter for økonomisk samarbeid. Handelsavhengighet og risiko for forstyrrelser i forsyningskjedene har økt fokuset på nasjonal sikkerhet, motstandsdyktighet og selvforsyning. Resultatet er en mer aktiv politisk styring av markedet – spesielt innen strategisk viktige sektorer som kritiske metaller.

Geoøkonomi – konfliktens logikk i handelens grammatikk

Når stater aktivt griper inn i økonomiske relasjoner for å oppnå geopolitiske og strategiske mål, kan man si at de handler geoøkonomisk. Edward Luttwak, som reintroduserte begrepet på 1990-tallet, beskrev geoøkonomi som «konfliktens logikk i handelens grammatikk». Etter den kalde krigen dominerte et optimistisk syn på global handel, der økonomisk samarbeid ble ansett å redusere risikoen for konflikter gjennom gjensidig avhengighet. Luttwak argumenterte imidlertid for at konfliktens logikk fortsatt består, men at den oftere uttrykkes gjennom økonomiske maktmidler fremfor militære. Han mente at komplekse handelsnettverk ikke nødvendigvis reduserer risikoen for konflikter, men snarere skaper asymmetriske relasjoner der stater som kontrollerer strategiske sektorer kan bruke disse for å utøve innflytelse eller presse andre land.

Denne innsikten er høyst relevant i dag, når stadig flere stater aktivt forsøker å sikre kontroll over strategiske ressurser og nøkkelteknologier som kritiske mineraler, halvledere og grønn energiteknologi. Gjennom eksportkontroller, handelsrestriksjoner og økonomisk press har økonomiske relasjoner blitt sentrale verktøy for å drive geopolitikk. Det som skiller dagens situasjon fra tidligere historiske eksempler er ikke bruken av økonomiske midler i seg selv – slike strategier har eksistert før – men heller hvordan globalisering og teknologisk utvikling har skapt forutsetninger for en mer intensiv og systematisk bruk av økonomisk krigføring. Avhengighetsforhold og asymmetrier i globale handelsnettverk kan nå utnyttes mer strategisk enn tidligere, noe som ikke bare endrer maktbalansen mellom stater, men også skaper en ny type investeringsrisikoer i råvaremarkedet.

Geoøkonomisk risiko og råvaremarkedet

Stadig flere stater ser på kritiske mineraler som en del av sin nasjonale sikkerhetsstrategi, noe som fører til økt sikkerhetspolitisering av råvaremarkedet. Dette viser seg blant annet gjennom at kinesiske selskaper i Canada har blitt tvunget til å selge sine eierandeler i selskaper innen kritiske mineraler av sikkerhetshensyn, men også gjennom at det amerikanske forsvarsdepartementet har tildelt finansiering til gruveselskaper i både USA og Canada for å styrke forsyningskjedene for strategiske metaller.

Samtidig brukes økonomisk krigføring – i form av eksportkontroller og handelsrestriksjoner – mer systematisk for å beskytte nasjonale interesser og svekke konkurrenter. Et tydelig eksempel er Kinas eksportbegrensning av sjeldne jordartsmetaller, noe som direkte påvirker USA og EU, som er avhengige av Kinas prosesseringskapasitet, men samtidig forsøker å bygge opp egen kapasitet på området. Kinas dominerende posisjon, da landet står for over 80 prosent av global foredling, gir det betydelig geopolitisk innflytelse, noe som har blitt et strategisk maktmiddel i det økende kappløpet om teknologi og ressurser. Se bilde nedenfor.

Disse to faktorene – sikkerhetspolitisering og økonomisk krigføring – har sammen bidratt til økt fragmentering av råvaremarkedet. USA og EU bygger opp parallelle forsyningskjeder for å redusere sin avhengighet av Kina, mens Kina på sin side bruker eksportrestriksjoner for å beholde kontrollen over nøkkelteknologier og ressurser. En konsekvens av dette er at EU i dag er avhengig av Kina for en rekke kritiske metaller – se bilde nedenfor. På sikt kan dette tvinge selskaper til å velge mellom ulike markeder. Erfaringene etter Russlands invasjon av Ukraina viser hvordan vestlige selskaper, under politisk press, raskt forlot det russiske markedet. Det understreker hvordan geopolitisk polarisering påvirker selskapers strategiske beslutninger. Resultatet er et mer polarisert og usikkert marked, der handelsstrømmer i økende grad styres av politiske strategier fremfor tradisjonelle økonomiske drivkrefter.

For investorer innebærer disse geoøkonomiske risikoene – sikkerhetspolitisering, økonomisk krigføring og fragmentering – at markedet blir mindre forutsigbart. Strategier som tidligere bygde på åpne markeder og lav politisk risiko må nå revurderes. Vellykket kapitalallokering vil derfor kreve en grundig analyse av politiske beslutninger, statlige inngrep og hvordan disse påvirker råvaresektoren på både kort og lang sikt.

Hva betyr dette for investorer innen mineral- og gruvesektoren?

Overgangen til en geoøkonomisk preget verdensorden innebærer nye forutsetninger for selskaper og investorer innen mineral- og gruvesektoren. Sikkerhetspolitisering, økonomisk krigføring og fragmentering kan begrense tilbudet og øke prisvolatiliteten for kritiske metaller. Ettersom tilpasning av tilbudet tar lang tid – nye gruveprosjekter kan ta flere tiår – kan raskt endrede forsyningsmønstre skape plutselige eller langvarige prisbevegelser når eksport begrenses. For investorer blir det derfor nødvendig å forstå hvordan disse geoøkonomiske risikoene samvirker og påvirker markedets dynamikk.

AuAg møter denne utfordringen ved å tilby investeringseksponering mot metaller gjennom gruveselskaper som drar nytte av den økende sikkerhetspolitiseringen og statlige satsinger på selvforsyning. Ved å tilby investorer en diversifisert portefølje av gruveselskaper med fokus på edelmetaller og kritiske mineraler, gir AuAg mulighet til eksponering mot et segment som forventes å bli sterkt påvirket av den pågående geoøkonomiske omstillingen. For investorer som søker eksponering mot dette området, kan aktiv forvaltning av eksperter som kontinuerlig vurderer disse risikoene være et godt alternativ. Fondet AuAg Essential Metals investerer i 25 gruveselskaper som utvinner flere av de metallene – som kobber, litium, uran og sjeldne jordarter – som i dag står i sentrum når verdens ledere forsøker å oppnå strategiske fordeler.

Fortsett til del 2 i denne serien, som fokuserer på Critical Raw Materials Act (CRMA).

Av AuAg Fonder

Referanser:

Attinasi, M. G., Mancini, M., Boeckelmann, L., Giordano, C., Meunier, B., Panon, L., ... & Smagghue, G. (2024). Navigating a fragmenting global trading system: insights for central banks. Hentet fra: Papers

Cecco, L. (2022, 3. november). Canada orders China to divest from country’s critical minerals companies. The Guardian. Hentet fra

Liu, S., & Patton, D. (2023, 22. desember). China bans export of rare earths processing tech over national security. Reuters. Hentet fra.

Luttwak, E. N. (1990). From geopolitics to geo-economics: Logic of conflict, grammar of commerce. The National Interest, (20), 17–23. Jstor

Oker-Blom, M. (2022). Geoøkonomi eller strategisk bruk av økonomisk makt. Ekonomiska Samfundets Tidskrift, 75(1), 21–31. Hentet fra: Harisportal

Ponte, S., Gereffi, G., & Raj-Reichert, G. (Red.). (2019). Handbook on Global Value Chains. Edward Elgar Publishing.

Roberts, A., Moraes, H. C., & Ferguson, V. (2019). Toward a geoeconomic order. Hentet fra: Papers

U.S. Department of Defense. (2022, 22. februar). DOD awards $35 million to MP Materials to build U.S. heavy rare earth separation capacity. U.S. Department of Defense. Hentet fra: Defense

Wigell, M., Helwig, N., & Fjäder, C. (2021). Recognizing 'geoeconomic risk': Rethinking corporate risk management for the era of great-power competition. Finnish Institute of International Affairs. Hentet fra