Gullprisen stengte måneden på 4 540 USD (4 621 USD), ned −1,7 %. Gull har vært relativt stabilt i området 4 400–4 800 i drøyt to måneder og lader virkelig opp for å ta seg tilbake til de tidligere toppene rundt 5 400–5 500. Det er etter at vi når dit at vi venter en ny rask oppgang mot 6 000+ USD per troy unse.

Både innen gull og sølv er de åtte store «commercial traders» på COMEX nå svært nær det laveste nivået av korte posisjoner i historien. Dette er så bullish det kan bli, og som sagt: det finnes mye plass på oppsiden når vi først får fart igjen.

At vi også har de laveste nivåene på 17 år når det gjelder «open interest», kan dessuten være et tegn på at storbankenes styring av markedet kan være i ferd med å nå veis ende. Får vi et helt fritt marked, er det svært positivt for prisutviklingen fremover.

Bildet nedenfor viser de store aktørenes korte posisjoner i gull — nå på historisk lave nivåer.

Tilsvarende posisjonering for sølv illustreres i bildet nedenfor.

Sølvprisen avsluttet april på 75,40 USD (73,76 USD), en oppgang på +2,2 %. Også sølv har nå vært relativt stabilt i intervallet 70–90 USD og ser ut til å lade opp for å ta seg over 90 igjen. Vel der kan det igjen gå raskt oppover, forbi 100 og mot vårt kortsiktige mål på 133 USD per troy unse.

COMEX-posisjoneringen for sølv ser, om noe, enda bedre ut enn for gull.

Tilsvarende posisjonering for sølv illustreres i bildet nedenfor.

De nye, stabile nivåene for sølv som råvare er en drøm for gruveselskapene som utvinner sølv som hovedmetall. Etterspørselen etter sølv øker kontinuerlig i takt med voksende behov i markedet — men mengden sølv som utvinnes har stagnert. Å få en ny gruve i drift kan ta opptil 20 år — derfor kan ikke engang en høyere pris føre til økt utvinning og økt tilbud på kort sikt. Samtidig øker etterspørselen kraftig, og sølv klassifiseres i enkelte land som en kritisk eller strategisk metall. Resultatet er en strukturell ubalanse som peker mot en dramatisk prisoppgang. Vi ser allerede tegn på det, der enkelte land er villige til å betale over markedspris for å sikre seg tilgang.

Mangel på en råvare som er nødvendig i så mange produkter, men som samtidig spiller en svært liten rolle for sluttprisen, gjør at vi i praksis ikke ser noe tak for sølvprisen. Selvsagt brukes kobber der det går, fordi det er billigere, og i enkelte tilfeller reduseres til og med kvaliteten for å holde marginene mot forbrukeren. Men der man krever beste kvalitet, øker etterspørselen etter sølv. Tvert imot er det stadig flere høyteknologiske bruksområder som vil bruke sølv på grunn av sølvets fantastiske og unike egenskaper. Dette er en perfekt storm for sølvgruveselskapene.

Det voksende gapet mellom tilbud og etterspørsel for sølv – mot en stigende sølvpris – illustreres i bildet nedenfor.

Vi ser også at sølvgruveselskapene har begynt å gå bedre enn gullgruveselskapene. Gullgruveselskapene har gått svært bra, men sølvgruveselskapene gjør det rett og slett enda bedre. Et styrketegn, og samtidig starten på en trend som kan vare i flere år fremover.

Trenden kommer tydelig fram i sammenligningen mellom sølv- og gullgruveselskapene i grafen nedenfor.

AuAg Precious Core var den beste AuAg-fonden i april, med en avkastning på +10,49 % (EUR +11,23 %). Fondet satte flere nye ATH-er og avsluttet også måneden på topp.

AuAg Precious Core er den litt rare fuglen blant AuAg-fondene, ettersom det er et kombinasjonsfond. Det har 60 % eksponering mot verdens elektrifisering gjennom aksjer, og 40 % eksponering mot selve råvarene — særlig gull — via ETC-er. Denne miksen gjør det til den AuAg-fonden med lavest standardavvik, rundt 19–20 %, og dermed risikoklasse 4 av 7.

Bildet nedenfor viser fondets fordeling mellom elektrifiseringsaksjer og råvareeksponering via gull-ETC-er.

Sammenligner man fondet med andre kombinasjonsfond, ser man også hvor godt det har levert siden oppstart.

Det er også gledelig å se at fondet nå nærmer seg 500 millioner SEK i forvaltet kapital, og at den oppdaterte porteføljesammensetningen allerede har båret frukt.

AuAg Precious Core har en CAGR på over 16 % for andelsklasse A (15,3 % for andelsklasse B), og har — med kraftig medvind — steget +72,06 % i SEK siste år (12 måneder) (+74,40 % i EUR).

Fred mellom USA og Iran. Ja — nei — ja — nei — kanskje… Forhåpentligvis får vi en slutt på galskapen snart, selv om det ser ut til å dra ut. Fredsforhandlinger fører gjerne til kompromisser, men slike der begge parter likevel kan dra hjem og utrope seg som seierherrer — den såkalte «save face»-løsningen. Det krever imidlertid statsmenn, ikke maktmenn. Akkurat dette er det eneste vi ser som en reell risiko for svakere markedsutvikling: at krigen blusser opp igjen og sprer seg til flere land og regioner. Et regimeskifte i Iran ser ikke ut til å være på bordet lenger, og president Trump gjør alt for å unngå å fremstå som en som har mislyktes. Tvert imot — han skal være verdens redningsmann.

En av de to store nye trendene som har dominert i 2026, er forsvars- og våpenkappløpet, som vil kreve store mengder metaller og presse prisene oppover. Den andre er AI og selskapene som ligger lengst fremme der. Igjen er det metaller som vil spille en avgjørende rolle for alle datasentrene og infrastrukturen rundt dem. Den eventuelle boblen ligger her — blant de ekstremt høyt verdsatte og hypede AI-selskapene — mens den tryggere investeringen, «spader og hakker» i AI-trenden, finnes blant selskapene som utvinner metallene.

Pengemengden fortsetter å øke, og nå i enda høyere tempo. Monetær inflasjon er en funksjon av både mengden penger og pengenes omløpshastighet — altså hvor mange ganger pengene omsettes i løpet av en periode. Ettersom omløpshastigheten har bremset kraftig opp gjennom 2000-tallet, har sentralbankene blitt tvunget til å pumpe stadig mer penger inn i det finansielle systemet.

Hvis omløpshastigheten nå fortsetter sin nye trend — å øke — vil det føre til den økonomien president Trump ønsker å se: «run it hot». Både aksjer og realaktiva vil da bli vinnere — og fremst blant disse vil vi sannsynligvis se nettopp selskapene (aksjene) som utvinner realaktiva.

Fiatvalutaer — eller såkalte papirvalutaer — som i dag kan skapes med digitale tastetrykk, er nettopp det Thomas Jefferson sa allerede i 1788: «Paper is poverty … it is only the ghost of money, and not money itself.»

Hvor kraftig pengemengden vokser akkurat nå illustreres i bildet nedenfor.

Og her ser man hvordan pengenes omløpshastighet nå har snudd oppover igjen etter en lang nedadgående trend.

2026 har virkelig vist seg vanskelig å navigere, og det er derfor desto viktigere å zoome ut og se hvor det hele leder hen til slutt. Det vi ser, er at alt forsterker investeringscaset vårt på nye måter. Ikke at det trengs — men vi er ladet for den videre reisen når, forhåpentligvis, støyen fra alle pratende makthavere stilner og virkeligheten kan ta over.