September månedsbrev | "All talk, no action"

Markedet ble, som ventet, styrt av renteøkningene i USA. Høyere renter (eller forventninger om høyere renter) styrker normalt dollaren, mens gullprisen i stedet får motvind. Renten kjenner vi, men hvor den reelle inflasjonen ligger, er vanskeligere å si. Både metodene for hvordan man måler, og hva man måler, endres. Så spørsmålet er om vi i dag virkelig har en positiv realrente. På papiret ser det slik ut, men i virkeligheten er det tvilsomt. Tallfiksing kan hjelpe på kort sikt, men i lengden er det virkeligheten som styrer. En negativ realrente styrker gull desto mer.

Sølv fulgte gullprisen ned og måtte gi tilbake en god del av oppgangen fra august. Når gullet først tar fart igjen, vil sølv nok en gang formelig fly mot tresifrede nivåer.

En bonus for sølvinvestorer sammenlignet med gull er at vi kan få et fremtidig prissjokk dersom industrien opplever fysisk mangel på sølvbarrer. Industrielle sølvbarrer veier 1 000 troy ounces (31,1 kg) og består av 99,9 % rent sølv.

Nok en gang viste selskapene styrke og falt ikke mer enn råvarene selv – og det etter august, da selskapene steg langt mer enn råvarene. I år ligger for eksempel AuAg Silver Bullet i pluss, selv om sølv ligger i minus for året.

Vi har tidligere skrevet om de sterke kontantstrømmene selskapene har. Nå ser vi også at tilbakekjøpene av aksjer har skutt fart. Færre aksjer i markedet til samme selskapsverdi gir høyere pris per aksje.

Som alle fondene våre hadde AuAg Silver Bullet en negativ måned. Det endrer likevel ikke at vi – og dere – har «Beste fond av alle 1 521 fond – 3 år» på Avanza. I tillegg er det verdt å merke seg at avkastningen akkurat nå er 35 % høyere enn nummer to og hele 150 % høyere enn nummer ti (per oktober 2026).

Det vi kanskje er mest stolte av, er likevel at AuAg Silver Bullet er det 14. mest eide aktive fondet (av 1 385 på Avanza). Og det på knapt sju år – det har vi dere å takke for!

2025 var vårt første år med tresifret avkastning, +163,72 %. I år er vi ikke der ennå med våre +11,19 %, men som vi så i august, går det fort når det først beveger seg. Styrken i år er at sølv ligger på −6,74 %, mens fondet er i pluss. Det lover godt nå som vi går inn i en periode som pleier å være svært god for edelmetallene. Legg til gjeldskrisen som begynner å blusse opp, og som snart vil tvinge frem stimulanser via seddelpressene.

Det snakkes endelig mer om ETF-er i Sverige. Men det finnes fallgruver, nemlig kostnadene ved å handle, som kurtasje, spreader og valutaveksling både ved kjøp og salg. Det går riktignok raskt å trykke på kjøpsknappen, men som oftest rekker man ikke å gjøre det før dagens store nyhet allerede er priset inn av markedet. I tillegg blir ETF-enes porteføljer ganske skjeve i mindre sektorer, med en god del merkelige beholdninger og vektinger.

Et av målene våre er å slå verdens største ETF, SIL, etter kostnader – og som grafen viser, er forskjellen ganske stor akkurat nå.

Når IMF går ut og sier at obligasjonsmarkedet fungerer som det skal, er det svært uvanlig, og det skaper trolig flere spørsmål enn svar. Risikopremien på franske statsobligasjoner er nå på samme nivå som under eurokrisen.

Er dette den første dominobrikken som faller? Eller er det Storbritannia, Japan eller USA som setter i gang en kjedereaksjon?

Vi ser også at premien på high yield-obligasjoner stiger. Samtidig har vi alles AI-favoritter, som har satt opp et ekstremt kreativt nettverk av avtaler seg imellom og som skal hente inn enorme lånebeløp.

Hvor skal pengene komme fra, og til hvilken pris? Ikke-amerikanske sentralbanker fortsetter å redusere beholdningene sine av amerikanske statspapirer. Senest ute er også oljefondet. Hvordan skal USA finansiere en statsgjeld på over 40 billioner dollar og årlige underskudd på 2 billioner dollar? Hvem andre enn Feds seddelpresser skal kunne løse det?

En annen dominobrikke som ennå ikke er på radaren, er boligmarkedet, der forholdet mellom å eie og leie i USA har nådd samme nivåer som under boligboblen. Vi merker oss også at flere mindre banker i USA og Kina har fått problemer og måttet stenge, fordi de har slitt med å håndtere effektene de høyere rentene har hatt på virksomheten deres.

Den årlige veksttakten i pengemengden er nå på vei til å bli større enn under covid-stimulansene. Dette er et tegn på at man vil ofre valutaene for å redde obligasjonsmarkedet og hindre at de første dominobrikkene som faller, river med seg alt.

Å ofre valutaen er ikke noe nytt – det har skjedd under alle store imperier og dynastier. Romerriket blandet for eksempel kobber inn i sølvmyntene til de bare inneholdt noen få prosent sølv. Yuan-dynastiet i Kina trykket papirpenger til de mistet all verdi, og Henrik VIII senket sølvinnholdet i Englands mynter til en tredjedel for å betale for krigene sine. Den gang måtte man smelte om mynter eller trykke sedler. I Roma tok det et par hundre år. I dag skapes nye penger med et tastetrykk. Det er ikke bare teknologisk utvikling som går raskere nå for tiden.

Vi fortsetter å se «financial repression», der inflasjonen er høyere enn renten, selv etter rentehevingene, og realrenten dermed er negativ. Samtidig gjør man alt man kan for at det skal se ut som om man har kontroll på inflasjonen og at realrenten er positiv. USA kommer til å ofre valutaen for å redde obligasjonsmarkedet. Som tidligere Fed-sjef Alan Greenspan sa: «The US can pay any debt it has, because we can always print money to do that.»

Ta en titt på eventkalenderen vår, der du kan se hvor i verden vi står på scenen. Prøv virkelig å komme til Nordic Funds & Mines, der du har sjansen til å møte alle oss i AuAg. Gratis inngang.

Har du lyst til å reise lenger, kan vi også møtes i London! 29.–30. november, med Eric på scenen to ganger på mandagen!