I august ble det årlige møtet for sentralbanksjefene avholdt i Jackson Hole, og det ble som vanlig avsluttet med en tale fra den amerikanske sentralbanksjefen Jerome Powell. Fed-sjefen gjorde det for første gang klart at USA er på vei inn i en ny fase av rentesyklusen, og at neste skritt vil være ett av flere rentekutt. Det første kuttet er ventet i september, selv om løpende rapporter om inflasjonen kan føre til at Fed holder igjen.

Mange sentralbanker rundt om i verden har allerede begynt å sette ned styringsrentene, og uvanlig nok er USA (som vanligvis er først ute med både rentehevinger og rentekutt) sent ute denne gangen, noe som betyr at Fed risikerer å havne bak kurven. Dette kan senere føre til både større kutt og et raskere tempo.

Det høye rentenivået har rammet forbrukere, småbedrifter, kapitalintensive sektorer og næringseiendom hardt. Når trenden mot lavere renter slår inn, er dette sektorer som kan komme seg raskt.

Fed ønsker å fremstille dette skiftet som en myk landing og vise at inflasjonen avtar. Men så lenge inflasjonen holder seg over 0 %, vil prisene, målt ved konsumprisindeksen (KPI), fortsette å stige - og det fra allerede høye nivåer.

De siste årene har Fed strammet inn ved å heve rentene og redusere den oppblåste balansen, men dette har blitt fulgt opp med finanspolitiske stimulanser. Som en konsekvens av dette har USA nå enorme budsjettunderskudd på 6-8 %. Dette har ført til at landets statsgjeld har vokst til utrolige 35 000 milliarder dollar. Den høye renten på denne enorme gjelden har nå gjort rentekostnadene til den største av de store utgiftspostene. Dette er selvsagt uholdbart, og det er nå nødvendig at den amerikanske sentralbanken tar over stafettpinnen igjen og begynner å stimulere økonomien. Rentekuttene kommer.

Det er også sannsynlig at Fed vil gjøre alt de kan for å holde økonomien i gang helt frem til det amerikanske presidentvalget. Dette taler også for rentekutt.

Gull og edle metaller

Gullet har vært sterkt siden koblingen mellom den amerikanske dollaren og gullet ble brutt den 15. august 1971. Det skyldes at politikerne siden den gang har kunnet trykke penger, og at de gjør det i et stadig raskere tempo. Mange hadde forventet at gullet skulle miste noe av sin glans i den renteøkningssyklusen som vi nå ser ut til å se slutten på. Dette har imidlertid ikke vært tilfelle, og gullet har steget med 30 prosent siden mars 2022. I august fortsatte gullet å skinne, og nådde en ny rekordnotering på 2 531 USD per troy ounce. Nå står vi overfor en rentekuttfase, noe som kan sende gullprisen til himmels. USD 3 000 i løpet av det neste året virker realistisk.

Sentralbankens historie og bakgrunn

Før Fed ble dannet i 1913, var mange amerikanske presidenter motstandere av et sentralbanksystem. Men etter mye maktspill bak kulissene og en svak president fikk tilhengerne gjennomslag for modellen, som siden har gitt denne «strukturen» (Federal Reserve) mye makt.

Vi merker oss at verdens eldste sentralbank er den svenske Riksbanken. Man kan si at Riksbanken ble opprettet i kjølvannet av at Stockholmsbanken gikk konkurs. Den berømte svindelen ble avslørt da den falt for fristelsen til å utstede flere kredittsedler enn den hadde dekning for.

15. august 1971

Denne datoen er viktig i moderne finanshistorie. Denne dagen sjokkerte Nixon verden ved å bryte forbindelsen mellom dollaren og gullet. 11. august 1971 var vendepunktet da Storbritannia krevde å få utbetalt 3 milliarder dollar i gull. Dette var en konsekvens av at USA trykket opp for mye penger, noe som førte til at andre land foretrakk gull fremfor dollar, i tråd med den internasjonale avtalen. I løpet av få år var halvparten av USAs gullreserve tømt.

QE og forward guidance

Før den store finanskrisen i 2008 var sentralbankene i utgangspunktet tause, og nye rentebeslutninger ble bare kommunisert i form av den nylig vedtatte styringsrenten. I dag påvirker sentralbankene ikke bare de kortsiktige rentene, men også de langsiktige rentene. Tidligere var det det frie markedet som fastsatte renten. Men fordi rentekostnadene på markedsrentene var blitt for høye for det finansielle systemet, ble det innført kvantitative lettelser (QE) for å presse ned de lange rentene. På sett og vis har medisinen virket, men samtidig kan bivirkningene ende opp med å være mer skadelige enn selve sykdommen.

Når man hele tiden forsøker å berolige markedet ved å kommunisere at alt er under kontroll med fraser som «gjør hva som helst» og «gjør det som er nødvendig», kan det til slutt føre til tap av tillit. Sentralbankene og det finansielle systemet er bygget på tillit, ettersom bankene ikke har tilgang til alle pengene vi ser på kontoene våre. Derfor er dette et risikabelt spill å spille.

Sentralbankene kjøper rekordmye gull i 2024

Sentralbankene som gruppe fortsetter å vise sterk interesse for gull. Etter rekordårene i 2022 og 2023 har sentralbankene nå gjort de største kjøpene i første halvår noensinne.

Det unike nå er at flere europeiske sentralbanker, som ikke har kjøpt på lenge, også har begynt å kjøpe. I andre kvartal 2024 var tre av de fem største kjøperne Tyrkia, Polen og Tsjekkia. Dette er en svært interessant utvikling.

For å vende tilbake til den svenske Riksbanken, så har andelen gull i deres reserver nå økt til litt over 15 %. Dette skyldes imidlertid ikke nye kjøp, men salg av andre valutaer, for eksempel USD, og kjøp av SEK i et forsøk på å styrke den svake svenske kronen. Gullreservene ligger fortsatt på 125 tonn, til tross for at det ble solgt gull nesten hver måned mellom 2005 og september 2009. Særlig i 2008 og 2009 var det behov for midler for å redde og støtte det svenske banksystemet.